14. - 16. juni 2023
Viromkjerringa er en av de 5 store, og lokket på oss med en spennende travers. Vi kjørte inn i Todalen, opp en vei fra Øya, litt vest for Todalshytta. Denne fulgte vi mange høydemeter opp. Vi parkerte rett ved skilting mot Skihytta og Tårnet. Turen startet med bratt gåing, opp en gammel setersti, mot en hytte kalt Tårnet. Derfra var det en fin utsikt mot Todalen, og en god plass for vannpåfyll. Derifra fulgte vi sti mot Øyasetra. Litt myrete og fuktig, men tydelig sti. Vi passerte Øyasetra, krysset bekken og fortsatte opp en helning før vi satte leir. Fikk med oss solnedgangen. Vakkert!
Frodig vegetasjon gjorde at det ikke var alt for enkelt å finne en god teltplass, men denne dugde ganske så godt.
Dagen starter med sol, og etter frokost, satte vi kursen mot Viromkjerringa. Her er det ingen stier, så det er bare å finne en vei som man tenker er grei å gå. Myrete og tungt underlag til å begynne med.
Det gikk opp og opp, men det ble tørrere jo lengre opp vi kom. Ingen naturlige vannforekomster der vi gikk, så det lønner seg å fylle flaskene ned i dalen.
Da vi kom opp mot eggen, tok vi en liten avstikker til venstre, og vardene. Her poserer Torstein ganske langt ut på kanten, med utsikt mot Grøvelnebba og Dronningkrona. Ikke så alt for lenge siden vi gikk toppturer på ski akkurat der. Snøsmelting skjedde fort i mai.
Torstein foran eggen. Litt lunsj, så var vi klare for utfordringen.
Eggen tilbakelagt uten de største utfordringene. Kjente litt på en viss spenning enkelte plasser, men det var ikke noen problem å omgå de bratteste partiene, om man synes det ble litt luftig.
Et fornøyd kjærestepar ved toppvarden. Været var helt nydelig, og vi satt ganske lenge og spiste lunsj. Helt vindstille. En sånn dag, der man ikke vil gå ned igjen.
Etter å ha gått traversen tilbake igjen, noe som var mye lettere, nå som vi bar blitt litt "kjent", valgte vi å prøve en annen vei ned. Vi fulgte den flate fjelltoppen mot Innderdalen. Her var det fortsatt mye snø, men lettgått. Det var som å være i en annen verden for en stund.
Følelsen av å nesten ta på skyene var tilstede.
Utsikten mot Innerdalen, skjønner jo at dette er en av Norges aller vakreste daler. Vi fant ikke hvor vi skulle gå ned, og det så ganske bratt ut. Vi valgte å ikke ta noen sjanser, vi hadde det jo ikke travelt, så vi gikk tilbake til eggen på Viromkjerringa og ned samme vei som opp. Endelig nede til teltet, ble det middag og et lite glass vin, før vi overnattet til søndag. Etter å ha kommet til bilen, kjørte vi til Kårvatn, og gikk tur til Nauståfossen. Et forfriskende bad gjorde kroppen godt.
Kommentarer
Legg inn en kommentar