12.-13. juli 2024
Etter nesten 14 dager uten fjell under beina, var det meldt knallvær i Trollheimen fredag og lørdag. Pakket sekkene og kjørte avgårde fra Trondheim rett etter jobb. Parkerte på Kårvatn, og gikk merket løype mot Trollheimshytta i kveldssol. Løypen går moderat bratt oppover på sti og innimellom svaberg, før den flater litt ut og byr på myr, bekkehopping og gressflater.
Torstein på et flatstrekk etter et par kilometer med myrtråkk. Målet vårt var opp skaret som sees helt bakerst på bildet.
Stien er særdeles godt merket. Nymalt også for sesongen.
Målet for kvelden er nådd. Teltplass ved Naustådalsvannet. Vi fikk med oss solnedgangen, og like etter kom morgenlyset på toppen av fjellene med soloppgangen. Litt mygg, men veldig greit å sitte ute og nyte et glass vin og litt ost.
Våknet opp til sol og veldig varmt telt. Dro med underlag og soveposer ut for å sove litt mer. Så frokost. Lang tur i dag, og mange høydemeter. Gikk for havregrøt.
Første motbakken, etter å ha krysset bekken ved starten av Nauståvatnet. Teltet sees som en liten prikk nede på flaten.
Første topp på eggen i sikte. Lett klyving opp til denne toppen.
På vei over til topp nr. 2. Enkel vandring på store blokksteiner. Vid utsikt. Veldig varmt, så en pitstop i snøen for å kjøle seg ned var en nødvendighet.
Neådalssnota i det fjerne (eller relativt nære egentlig her).
Lunsjpause før vi begir oss ut på den smaleste delen av eggen.
Nå venter den gøyeste delen av turen, eggvandring.
På den smaleste delen av eggen kan man legge hånden over på begge sider samtidig, også kalt "Trollheimens smaleste egg". Det skal godt gjøres å ha balanse til å gå rett over, så vi akte oss forsiktig bortover, både overskrevs og på knærne, som Torstein viser. Ikke noe problem i tørt vært dette. Vi hadde forventet større utfordring etter det vi hadde lest på forhånd.
Etter den smaleste delen av eggen, er det fortsatt vanskelig å gå rett over, men det er gode sprekker og gode tak å holde fast i.
En bratt skrent ventet oss videre på ryggen opp mot toppen, men her er det mulig å omgå til venstre og klyve opp. Så fulgte vi ryggen videre oppover ganske langt før vi dreide av mot venstre. Her prøvde vi å krysse et mindre urfelt på tvers mot toppen, men det anbefales ikke. Det var rasfare, og lite faste steiner å holde fast i. Vi valgte derfor å komme oss opp på større ur og fastere berg igjen, og fant en fin renne vi fulgte til toppryggen.
Stolt og glad. Vi er på toppen. Kunne ikke bedt om en vakrere dag. Fire stykker hadde skrevet seg inn i toppboken før oss samme dag. Antagelig hadde de gått normalruten, da vi ikke møtte en eneste person før vi begynte nedstigningen.
Eggen sett fra toppen av Neådalssnota.
Bilde av toppvarden på vei nedover. Ganske bratt på baksiden, si.
Tok snarveien ned, og endte opp ved kanten av Snotvatnet. Herfra gikk det kupert nedover. Et forfriskende bad ble også tatt, mange små fjellvann å velge i, og ingen andre mennesker i nærheten. Vi fortsatte skrått ned mot Naustådalsvatnet i det fjerne, til vi møtte merket sti mellom Kårvatn og Trollheimshytta.
Ved den andre siden av Naustådalsvatnet (fra der vi teltet), er det satt opp en nødbu.
Nauståbu
Sikringshytta Nauståbu ble reist av Trondhjems Turistforening i 1967 etter at det sommeren 1964 i kaldt vær med sludd og snø-byger skjedde 2 ulykker der til sammen 3 personer døde av kulde og utmattelse på turen fra Trollheimshytta til Kårvatn. Bua er ikke beregnet på bruk til vanlig overnatting. Den skal primært være rastehytte og den skal alltid være tilgjengelig som overnattingsmulighet for folk som får problemer undervegs. At noen sent på kveld tar inn i bua istedenfor å sette opp teltet, kan aksepteres. Uansett, sørg alltid for å ta med minst like mye ved som du selv bruker, og gjør klar opptenningsved for nestemann.
Kilder: TTs årbok for 1988. Erik Øien, Kårvatn, eget forlag 2002
Så var det bare å følge transportveien langs vannet, før middag og potetgull ble inntatt ved teltet i ny solnedgang.
Kommentarer
Legg inn en kommentar